Step Into My Blog, Baby

Hei!

 Frida overnattet hos meg til i dag. Linnka kunne uheldigvis ikke, for hun er i Haugesund. Vi overlevde, men det var hardt!

Vi gikk til byen i dag, og det var kjempegøy. Vi kjøpte en topsecretspeciallymiciallyinfomartiondoublecaition bok, og tre matchende penner. Vi skrev litt i den på Brunello kafé eller noe, mens vi spiste sjokoladebolle (naaamm, herligste bolle). Jeg kjøpte Dagbladet til mamma og pappa og følte meg både voksen og dum da jeg gikk med den under armen bort til busstoppet. Vi snakket om ballet og Nideff som ikke eksisterer i vår verden tydeligvis. (Vi har uNideff, men det er ingen som vet.)
Vi så på festvesker og sånt til ballet, men fant ikke så mange fine. Vi kjøpte hårspenner og maskara og smykke og … bolle.
Ballet, ballet, ballet, you name it, ballet. Frida kom med den geniale ideen at vi skulle kjøpe blomster til hm og spørre om de ville gå på ballet med oss. HAHA!! Som om, liksom. Det er jo guttene som skal spørre om sånt. Men uansett, det holder for så vidt å danse med en.  

I’d rather dance with you…

Adjø.

Hei!

 I dag hadde vi først julefrokost og deretter Nytt på nytt (Dette lignet ikke på noen som helst måte på Nytt på nytt, men lærerne prøvde vel å være kule. Det var bare oppgaver fra pensum, og ikke fra nyhetene. Dessuten skulle vi ikke være morsomme.

Første runde var det lag fra klassen som konkurrerte mot hverandre. Jeg var på lag med Joakim, Endre og Sebastian. Sebastian følte at det ble litt for lite kult for han, så han latet som om det var heeeelt grusomt, og at dagen hans nå var fullstendig ødelagt. Ja, ja. Synd for ham!

Én ting, forresten. Noe jeg synes er meget irriterende. Hvorfor skriver folk ‘han’ i stedet for ‘ham’? Ham er jo mye penere enn han!
“Hva er det med han?” Det høres helt feil ut, ikke sant? Du føler liksom at det blir helt rart?
“Hva er det med ham?” Dette høres jo mye bedre ut! Bruk gamlemåten. Denne nymotens skrivemåten høres bare merkelig ut.

Uansett! Til slutt stod det to lag, grupper, noe, igjen. Spenningen steg, og vi måtte ha tillegsspørsmål. Vi vant på spørsmålet om hvor mye dyrket jord det var i Norge. Den andre gruppen tippet på 0,5%, mens vi sa bestemt at det var 3%. Hallo? Selvsagt er det 3% dyrket jord i Norge!  Kan det være noe annet? Tror ikke det du!

Etter seier i klassen, bar det videre til trinn-nivå. Vi konkurrerte mot 9D og 9E. Dessuten headhuntet vi Linn Kristine og Gunhild, fordi D og E hadde seks på gruppen, mens vi bare hadde fire. Så toppet vi det litt, liksom. Vi lekte oss gjennom spørsmålene, og vant en suveren seier. Vi fikk en klementin i premie. Da ble det fest! (Egentlig ikke.)

Nå er det ikke lenge siden jeg og Linnka hadde en lang telefonsamtale. Den handlet om alt fra klemming til julegaver. Nuvel, ikke mer om det!

I morgen er siste skoledag! Vi skal bare i kirken. Noen fra klasse skal synge i koret, skrotinger som de er.

Adjø.

Hei!

Der var vi igjen. Etter en lang, lang pause med blogging. Jeg beklager, jeg er teit! Hvis jeg får lov å skrive unnskyldninger, så kommer de her:

• Jeg er sløv
• Vi har hatt tentamener
• Og masse prosjekter
• Og lekser
• Og mapper
• Jeg har ikke giddet

Det er litt trist, for det er jo egentlig litt gøy å blogge. Til tross for at det bare er Linnka som leser bloggen min (no offence, Linnka!). Likevel, for å være ærlig. Det er jo litt kjedelig at ingen andre leser bloggen min. Ja, se bort ifra at jeg er en teit jente på 14 år. Alle fortjener å bli hørt, og å bli tatt seriøst! Kanskje jeg kan reklamere litt. Høhø.Vi har tatt litt bilder (på apple-dataene nede ved sløyden) av oss i redaksjonen til Rothaugsposten i det siste. Artig!

Sivilarbeiderne har laget en skikkelig tøff layout til den, og vi ber for at vi får den første utgaven ut før jul. Da blir vi fort tatt litt useriøst. Skoleavissiden (piczo, ikke le, det var enkelt!) er www.rothaugen-skoleavis.piczo.com. Helsesøster har ikke svart på spørsmålene Runa og jeg har sendt henne. Da blir jeg sur. Vi har mast i evigheter!

Det er jul. 16. desember og kun åtte dager igjen til julaften. Gaver! Beklager. Vet at det ikke er fint at julen er blitt en kjøpefest, men likevel, jeg er bare et barn, og må få lov å glede meg over slikt. Få stjerner i øynene av å tenke på alt jeg kommer til å få.

Julen er så koselig. Vi kan spise mandariner, smile til ukjente folk (dette kan vi gjøre ellers og, men julen er en typisk og passende tid for smiling). Vi kan spise. Nam! Pinnekjøtt og kålrabistappe og julekuler og kaker og is og sno på og bare gode ting. Julen er en høytid for god mat og glede! Glede av å gi, og glede av å få.

Til januar eller februar skal jeg da også begynne å gå på konfirmasjonsmøter. Jeg gleder meg skikkelig. Stifte bekjentskap og lære nye ting. Festlig eller hva?Noe som irriterer meg er at jeg fortiden ikke klarer å skrive for eksempel ”eller” fort. Det blir liksom alltid elelr. Det funker ikke med andre ord helelr (!SE!! SE!!). Der det er to konsonanter mellom to e-er. Jeg går jo helt kake.

Natt til i dag, lørdag 16. desember 2006, sov jeg hos Linnka sammen med Frida. Det var bare livsgøy! Frida og jeg hadde brukt mye av vår dyrebare tid rett etter skolen på å i skjul lage bolleskillings (les: skillingsboller) til Linnka. Dette var liksom vårt lille privatbesøk. Fridaslasken kunne jo ikke komme i det andre. Men uansett! Vi ga henne den unike, faktisk er hun den eneste i hele verden som har en slik t-skjorte. Den var hvit, med påskriften ”All mat er god mat (fisk er ikke mat)” og det virket som om hun ble veldig glad for den. Vi så på film (She’s the man!), lagde pizza med tacokrydret kjøttdeig. Vi spiste boller og chips og drakk Fanta Exotic. (Åh, nå kom Tyven tyven med DumDum Boys på!) Vi snakket om masse, inkludert nideff som vi aldri ser noe spesielt til. Røver øyenstenen din …

I dag kjørte mamma, pappa og Martin opp for å hente meg, og deretter for å hente Anne på Flesland. Hun skal hjem til oss i julen. Kunne ikke tilbringe den i Trondheim. For all del, liksom.Nå skal jeg runde av bloggen min for denne gang, og håpe at jeg kan bli litt flinkere å oppdatere. Selv om det kun er én person som leser bloggen min. Denne personen er til gjengjeld helt fantastisk!

Adjø.