januar 7, 2007
· Arkivert under En "jeg er negativ"-dag, En grusom dag., En helt jævlig dag., En litt morsom dag, En skuffende dag.
Hei!
Everyday, sinking in the quicksand…
I dag kjørte vi Anne (egentlig var det hun som kjørte) til Flesland, hvor hun skal ta flyet tilbake til Trondheim. Det går om et kvarter tror jeg.
Jeg fikk vite av Linnka at lytteeksemplene til musikkprøven ligger på it’s learning, men at it’s learning ikke funket. Kjedelig. Neste uke skal vi ha to prøver. Musikk og fransk. Vi holder på med et engelskprosjekt om Flanimals og samfunnsfagsprosjekt om Europa. Vi får vel snart tilbake Matte-, engelsk- og nynorsktentamen. Nynorsktentamen skulle vi i hvert fall få neste uke. Fra i morgen av, altså.
Æsj, jeg hater meg selv i dag. Har liksom ikke lyst til å, ok, jeg har jo lyst til å leve. Men kanskje flytte til et annet sted. Noe sånt, liksom. Men: Prøv alltid å snu ting til det positive. Det er sunt, og man kommer langt med det. Ikke stress, slapp aaav. Det er bare synd at ingen har fortalt dette til meg … Skal ikke klage. Jeg er teit.
Hilsen til Linn Kristine og Frida: Tusen takk for at dere lever, dere er så fantastiske. Jeg fortjener ikke å ha så gode venner, men tusenvis av takker likevel. Dere er verdens beste, møleste og øeseste mamaler. Frida og Linnka = tika! (Hvis det var slik det ble skrevet)
Dere fortjener kun det beste. Kiwiklemmer og Tudelu! (Linnka-ah-Frida-ah-psssjjj)
Oh, can’t you see what love has done?
Adjø.
november 1, 2006
· Arkivert under En grusom dag., En helt jævlig dag., En skikkelig kald dag, En skuffende dag.
Hei!
Denne dagen har vært en av de verste.
Jeg nevner ingenting om gymmen, folk vil bare tro jeg er teit (hvilket jeg kanskje er, men hold kjeft du, da).
Norsken ødelagte meg fullstendig. Vi fikk tilbake rapporten. 4, stod det. Fire! Jeg kan ikke få fire i norsk! Det er der jeg skal få sekser! Det hun hadde pirket på hos meg, hadde hun ikke nevnt til andre. Gunhild hadde for eksempel ikke skrevet etternavn, men bare Gunhild. Jeg hadde skrevet både navn og klasse, men hun hadde selvsagt skrevet at jeg måtte ha med etternavn. Bitch, tenkte jeg.
”Hva fikk du?” Hva fikk du?” Lød det gjennom hele klasserommet. Helvete heller! Hvorfor kan de ikke bare bry seg om sine egne karakterer istedenfor å alltid forhøre meg om mine?
”Hva fikk du? Hva fikk du? Hvilken karakter fikk du? Hvordan gikk det på rapporten?” Det virket som om de aldri skulle å stoppe. Jeg krøllet sammen rapporten min og slengte den ned i sekken. Jeg var så jævlig sur, og skjellsordene gjorde dette klart for de andre og deg.
Er det mulig å være så sløkket i hodet? Ja, ville både Linnka og jeg sagt klart ifra om. For det er det.
Dessuten ble kampen vår avlyst et kvarter før vi skulle møte. Typisk.
Adjø.
