Hei!
Jeg er her igjen. Så sannelig! Ønsk meg velkommen igjen og tilgi min sløvhet. Akk.
Jøss. Hva skal jeg si da? Alltid litt vanskelig å begynne igjen etter lange pauser. Når det gjelder mennesker, dagbøker eller blogger. ja hva som helst. Livet også.
Først og fremst har jeg begynt å skrive liten bokstav der det skal være stor. Tror det har en sammenheng med at jeg trykker og slipper shift før jeg taster bokstaven.
Det er sol og sommer nå. Bare fem skoledager igjen før sommerferien. På en mtåe trist, på mange måter bra. Det verste med ferien er vel at den bare varer i to måneder, og at man snart må begynne helt på nytt på et nytt skoleår. Det beryktede tiende. Der alt teller. Jeg tror ikke det er så alvorlig, men likevel, man må jo ta ting seriøst.
Siden sist har det hendt en del interessante ting. Jeg kan ramse dem opp for dere:
- Seminar med Bill Clinton og Hans Blix
- Konfirmasjon
- Ny PC
- Nytt kamera
- Snart sommerferie
- jeg har hatt bursdag
- Dvs. jeg er 15
- ekstremt mange brusdagsbesøk – og flere kommer i uken (4 stk!)
Ahr, det er nok mer. men det er altså ting jeg ikke kommer på. Don’t you cry tonight… It’s a heaven above you baby… Don’t you cry…. don’t you ever cry…. don’t cry, tonight…
Jeg har blitt kjent med nye folk og jeg har levd livet litt. det er jo noe man bør begynner med når man har nådd 15 år. Jeg har gått inn i mitt 16. år. det hørtes veldig mye ut. men på den annen side, for andre er jo 16 år lite. et lite barn. For meg er det stort og uvant. Selv om, jeg er bare 15, så har jeg jo faktisk gått inn i mitt sekstende år. At jeg liksom har levd i over 15 år er litt rart. men nok nonsense.
Det har vært nydelig vær i det siste. Og som kejnt så er virkelig Bergen verdens vakreste by å være i når det er fint vær. Når det er stappfullt i byen av isspisende folk og man sitter på bryggen i solen. Eller bader sammen med mange kjente. man trenger ikke nødvendigvis å ha avtalt med noen, det er neon du kjenner overalt uansett. Man spiller fotball og har vannkrig. Og alle er glade.
Adjø.
